Romantikken (i Europa og Norge)

«Bekrandste, høie Ætling af
den Gran, som først de Gother gav
den djærve Kunstmodel
til Kathedral paa Kathedral,
til Notredamens Høiportal,
til Münstren, til Vestminsterhal,
til Pisas Taarn paaheld!
»

 «Til en Gran» av Henrik Wergeland (1833)

Om du har hørt dette diktet før eller ikke, så har du helt sikkert hørt om den storslåtte Wergeland, som hyller den høye norske gran like mye som den kunstneriske katedralen.

Romantikken var en periode som kan beskrives med enkle stikkord som «romanaktig», «fantastisk» og «eventyraktig». Denne epoken fylte nesten hele Europa med sin romantikk og optimisme både innen litteratur, musikk og billedkunst. Vi kan anslå at romantikken starter i Tyskland på slutten av 1700-tallet. Mer nøyaktig kan vi si at romantikken varte et sted mellom klassisismen og realismen – ca. 1790-1830 i Europa. Som sagt, startet det hele i Tyskland sammen med tanker om nasjonalromantikk og universalromantikk (elsk på sin egen nasjon og elsk på nasjoner generelt). Perioden bryter med forestillingen man hadde under klassisismen om kunst hvor man gjorde en etterlikning av estetiske regler/normer innenfor de ulike kunstformene. Med andre ord kan vi si at romantikken gjorde at man kunne være en regelbryter uten å bli slått ned på.
Den idéhistoriske strømningen i romantikken har mystikk som grunnleggende tanketradisjon, idealisme fra platonsk og tysk filosofi (Immanuel Kant, Fichte, Jean-Jacques Rousseau – som du sikkert kjenner igjen fra Den franske revolusjonen i historie), samt har vi de sentrale navnene fra tyske forfattere som for eksempel Brødrene Grimm og J. G. Herder.

Raskt om romantikkens idéer

  • Tanker om den besjelte naturen (natur og ånd er ett – hvor enheten står for Guds enhet)
  • Immanens (det guddommelige finnes iboende i naturen) og panteisme (alt i naturen er guddommelig)
  • Organisk natur som er stadig under utvikling
  • Det utvalgte menneske kalles også et geni (vi snakker gjerne om et diktergeni innad diktning)
  • Geniet dypt enhetlig med den besjelte natur – kan formidle mellom himmel og jord
  • Romantisk dikter = en «mystiker» (eller seer) som kan avdekke åpenbaringer eller skjulte ting
  • Grunnlagt på anelse – ikke fornuft
  • Kunsten dyrker ikke bare skjønnhet og det opphøyde, men også det stygge og avvikende.
  • Dypere mening i enkelte fenomener – ikke monoistisk, men dualistisk og transcedental (altså overskridende)

Så var det oss trege nordmennene da…

Vi i Norge har egentlig alltid vært litt trege når det kommer til forskjellige deler i historien, og her var vi altså så trege at vi ikke kom på å skrive på en fri og individuell måte før romantikken var over ellers i Europa 😉 (Slapp av, Danmark lå bak de også. Siden vi var en del av Danmark, gir det egentlig mening at vi lå på ganske lik linje) I forelesningene om romantikken var det stor fokus på Wergeland og Welhaven, som var store diktere på denne tiden (Funfact: de var fiender av slektmessige grunner, skrev på forskjellige måter, og det var en romantisk gnist mellom den ene og søsteren til den andre). Jeg skal legge ved disse to forfatterne under «Norske forfattere» (under Romantikk) senere 😉

Folkediktning var viktig del av nasjonalromantikken – men jeg har nå lært at det ikke var så typisk norsk med eventyr, for vi tenker ikke over Brødrene Grimm, for eksempel, som samlet inn norske folkeeventyr og sagn i Tyskland! Det var faktisk de to brødrene som dro populariteten til Asbjørnsen og Moe opp ved å gi dem tipset om å «skrive slik folket snakket» (dette ble selvfølgelig ikke gjort «helt og holdent», da vi ikke hadde vår eget skriftspråk, men ved å endre på litt setningsstruktur og prøve å skrive på norske dialekter, ble det gjort på et aldri så lite vis). Asbjørnsen og Moes eventyr – viktig del av den romantiske perioden i Norge, da vi kunne drømme oss litt bort blant tusser og troll.

Jeg håper dette var til hjelp for de som ønsket å få litt fakta/oppfriskning. Bare å stille spørsmål i kommentarfeltet eller send meg melding dersom det er noe uklart eller noe du vil vite mer om – jeg rakk nemlig ikke å fylle inn alt 🙂 Mer kan komme senere!

(Informasjon er hentet fra forelesningsnotater og litt fra det jeg husker har blitt sagt i forelesningene. Forelesningene har gått ut i stor grad ut ifra denne kilden:
Andersen, P.T. (2012). Norsk litteraturhistorie. Oslo: Universitetsforlaget)

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s