Det verste ved å bli voksen

Jeg sitter nå på toget på vei tilbake til leiligheten og samboeren min, og kan nå se «Oslo S» stå på skjermen. Snart vil jeg gå av toget, hoppe inn i en t-bane, og så vil jeg være på plass i studentboligen.

For bare et par timer siden satt jeg på en kafé med mamma og spiste middag. Gode mamma som ryddet, vasket og lagde mat for meg i så mange år, gode snille mamma som var min første samboer som stilte opp når jeg trengte det.

Nå har jeg kjæresten. Og nå er det jeg som rydder, vasker og lager mat for ham 🙂 (bare tuller….)

Men sånn føles det nå som man har kommet seg ut av redet og humper opp og ned på bakken, fordi man trodde man var klar til å fly (aka bli voksen). Feil skulle jeg ta.

Å bli voksen er noe hvert fall de fleste unger ikke kan vente med. Den dagen de kan pakke sakene og reise ut med all verdens ubegrensninger – som å spise hva de vil, sove når de vil og «gjøre som de vil uten at noen skal stoppe dem».

Studentlivet var en fjern tanke i hvert fall mitt barnesinn….. Og man tenkte ikke på hvor høye leieprisene kan være!

Realiteten om at jeg har blitt voksen kom virkelig over meg allerede før dagen jeg fylte 20 for nå en måned siden, og den dagen gråt jeg. Gammel er jeg ikke, men det er noe med det å nå 20-årene – tenårene er forbi, og jeg kan lovlig skaffe sprit (ikke det at det interesserer meg i noen grad…). Jeg hadde ikke lyst til å legge tenårene bak meg, men nå har jeg selvfølgelig funnet meg i det. Hodet mitt fylles med tanker om hvor fort voksenlivet sniker seg innpå. Jeg har helt siden ungdomsskolen vært opptatt av å gjøre så godt jeg kan på skolen, og har av den grunn brukt mye tid på det fremfor det sosiale. Spesielt på videregående, og enda verre er det nå på universitetet.

Det å bo i leilighet kommer med mer ansvar. Altfor ofte har jeg anger på at jeg ikke støvsuger mer eller vasker klær oftere (alt flyter over skittentøyskurven for tiden…), og så har jeg både lesing, seminarer/forelesninger og trening som kommer i tillegg; dette fører til mye stress.

Og la oss ikke glemme økonomien! Den tynner ut, og det var jeg ikke vant med da jeg bodde hjemme. Jeg ba aldri om penger eller om noe annet spesielt, rett og slett fordi jeg var fornøyd med det jeg hadde og fikk alt jeg trengte. Mamma støtter meg litt fremdeles, det er det ikke alle som får, og folk dropper ut fordi de ikke har råd til studieavgift eller bolig, så egentlig burde jeg ikke klage…. men jeg kan bli litt bekymret noen ganger likevel. Jeg har nemlig ikke jobb. Det er deilig å ikke ha jobb, men la oss være ærlige og si at jobb både gir ekstra penger og nødvendig erfaring til senere… Og det stresser meg mer enn økonomien at det skal vøre så vanskelig å skaffe jobb i Oslo.

Jeg hadde en anelse om hvor mye stress det ville bli å flytte og «bli en voksenperson» med egen leilighet og utgifter. Det er hardt ofte, men på den andre siden er det godt å få komme ut og oppleve dette tidlig. Uansett hvor kjipt alt virker, må man bare ha troen på at alt ikke forblir slik, men at det ordner seg etter hvert. Norge er et godt sted å bo, og før min del finnes det mye, mye, MYE verre ting – så vil bare poengtere at jeg er veldig takknemlig også for det jeg har fått og har ❤

Men jeg kommer fortsatt til å klage. Det gjør vel de fleste? 🙂

Det var egentlig det jeg hadde å si. Følte veldig for å bare få ut en liten frustrasjon i hverdagen 😉

Kommenter gjerne hva du mener er det verste med å bli voksen.

God søndag kveld!

Kategorier:

1 Comment

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s